[Verse 1]
Mitt hjerte alltid van - ker i Jesu føderom,
der samles mine tan - ker som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjem-me, der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glem-me, velsignet julenatt!
[Verse 2]
Den mørke stall skal væ - re mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig læ - re å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg fin-ne hvori min ros består,
når Jesu krybbes min-ne meg rett til hjerte går.
[Verse 3]
Men under uten li - ke, hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmeri - ke i stallen ligge må!
At himlens fryd og æ - re, det levende Guds ord,
skal så foraktet væ-re på denne arme jord!
[Verse 4]
En spurv har dog sitt re - de og sikre hvilebo,
en svale må ei be - de om nattely og ro,
en løve vet sin hu - le hvor den kan hvile få-
skal da min Gud seg skjule i andres stall og strå?
[Verse 5]
Akk, kom, jeg opp vil luk - ke mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel suk - ke: Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bo-lig, du har den selv jo kjøpt,
så kan du blive tro-lig her i mitt hjerte svøpt.
[Verse 6]
Jeg gjerne palme-gre - ne vil om din krybbe strø,
for deg, for deg a-le - ne jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog fin-ne sin rette gledes stund,
at du er født herin - ne i hjertets dype grunn!