----------- ----------- ----------- -----------
x o o x o o o o o
=========== =========== =========== ===========
| | | | x | | | | | x | x | | | x x | | | | | |
----------- ----------- ----------- -----------
| | x x | | | | x | | | | | | x | | | x | | | |
----------- ----------- ----------- -----------
| | | | | | | x | | | | | x x | | | x | | | | x
----------- ----------- ----------- -----------
| | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | | |
Intro:
1.Vers:
Ja eg så deg med deg sama,
der du satt ved hjørnetbordet,
møtte meg med snøgge augekast,
det var der det var ledig,
så eg sette meg ned ved bordet ditt,
men eg burde kansi tenk meg om.
Ref:
No lær du med ditt beste smil,
dreg fingan gjønnom håret,
sjål om du bruka agn og not, så ska eg stå imot,
nei brukji energi, på kjensle tjuveri,
for døre te min hug e dirkefri.
Mellomspillet:
2 vers.
Ja du kan alle knep og konsti,
for å få en mann i gådnet,
med blåe auge, bitt du meg,
å du prata mjukt og lågmælt,
om slikt som eg kan like,
det blir nok ikkje lett å gløyme deg.
Ref:
No lær du med ditt beste smil,
dreg fingan gjønnom håret,
sjål om du bruka agn og not, så ska eg stå imot,
nei brukji energi, på kjensle tjuveri,
for døre te min hug e dirkefri.